tirsdag 7. oktober 2008

Klagesang til allmennheten

Av og til fremstår livet som totalt meningsløst. Jeg mener, når man ikke får sove, man ligger og vrir seg i senga, ser på klokka og den er halv syv, da er det lov til å føle håpløsheten strømme på. For mitt vedkommende hadde jeg også over seks sanger på hjernen samtidig(ja, du kan forestille deg kaoset), og urolige føtter. Nå tror dere kanskje at jeg bare vil ha medlidenhet, og det har dere helt rett i. Jeg vil leve i harmoni i Utopia, hvor alt er vakkert og fredfyldt! Jeg vil leve i et eventyrland hvor man ikke har seks sanger på hjernen samtidig, og hvor det finnes alver og magi. Der skal jeg sove akkurat så lenge jeg vil, og når jeg først står opp skal jeg være våken og energisk. Jeg skal bekjempe ondskap og lære meg å snakke med trærne i skogen (dyrene snakker jo selvsagt norsk).

Men tilbake til klagesangen: Av og til er jeg så ineffektiv at jeg går meg selv på nervene. Å sløse bort en hel ettermiddag på tull er lite populært. Stressa-Kari roper at jeg ikke kommer til å fullføre graden hvis dette fortsetter. Pingle-Kari ser bort fordi hun ikke tør å møte blikket til Stressa-Kari, selv om jeg tror det er lite sannsynlig at det skjer. Men så har vi Hippie-Kari som sier noe sånt som: "Chill out. Detta ordner seg. Vi trenger en pause nå. Det er greit. Det er cool." Jeg liker Hippie-Kari best.
Som en morsom digresjon sier fremmedordboka dette om ordet hippie:
[hi'ppi] en, eng., en person som vender samfunnet ryggen uten å ville forandre det, men som i stedet søker inn i seg selv gjennom meditasjon, og for manges vedkommende, ved bruk av hasj o.l. stoffer, og som skiller seg ut ved ytre trekk som avstikkende klesdrakt, langt hår, og fargerik pynt.
Hippiene hadde altså ingen meninger om samfunnet. De ville bare ruse seg og ha langt hår. Dette var dagens leksjon.

1 kommentar:

From Mi to Ma sa...

Hører du er mer oppdatert enn meg på garde-fronten. Sondre og Vegard i par, haha! Arti=)