Av og til må jeg bare la hjertet mitt sprenges. Det går amok i brystkassen min, og river og sliter i meg så jeg må legge meg ned og søke ly for verden. Jeg må legge meg ned og konsentrere meg om å puste. Hjertet mitt sitter i halsen, så i magen, så forsøker det å dunke sin vei ut av kroppen min. Det er ikke lett. Så jeg lar det sprenges i håp om at smerten går sin vei snart. Snart. Om litt skal alt bli mye bedre. Jeg prøver å ha håp.
Dette var i går. I dag er det ikke bedre. Jeg er desorientert og søker trøst i samtalene jeg hadde med kjæresten min i går. Han bor i en annen by. Å være motløs er slitsomt. Jeg er forvillet i meg selv og orker ikke å være tilstede. Ikke i dag.
Snart skal jeg dra på et møte, og deretter på korøvelse. Da må jeg være blid og energisk. Ønsk meg lykke til.
mandag 10. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Glad i deg Kari :)
Ikke lenge til vi kan kose oss med pepperkaker og te xxxxx
Jeg rekker ikke aa skrive flere brev for jul,
det er totalt kaos her (mye aa gjore) og i hodet mitt.
Men ser deg jo snart <3
Savner deg saa utrolgi masse perlevennen!
Du er nydelig :)
Legg inn en kommentar